Ved en anledning skulle han sprenge litt av dette berget. Han skulle organisere det hele selv med dynamitt og hele pakka. Min mor var nok klok av skade, og bad om varsel i god tid så hun kunne forlate grenda med min lillebror og meg. Min far måtte være med som sprengningsassistent.
Dynamitt-Harry og pappa satte i gang. Pappa hadde riktignok advart bestefar mange ganger, men nei dette skulle han ordne selv. Pappa gikk i høvelig avstand bort fra sprengningsområdet, som lå like ved låven. Smellet kom, en svær stein føk rett opp og laget et stort hull i låvetaket.
Ja, han fikk jo bort steinen.

Låver må jo males innimellom. Dette er en gammel låve og det er et ørlite mellomrom mellom plankene. Min travle bestefar skulle få dette til å gå fort og besluttet å spraymale låven. Bestefar gikk på med godt mot og spraymalte hele låven. Han ble omsider ferdig og var fornøyd med resultatet. Han viste stolt frem sluttresultatet til mine foreldre. Han ble spurt hvordan han fikk det ferdig så fort og fortalte stolt at han hadde spraymalt låven – rød.
Mamma og pappa hadde lagret noen ting inne i låven, det de fryktet var et faktum. Joda, de hadde røde striper. For malingen gikk jo også gjennom sprekkene mellom plankene. Alt i låven hadde fine røde striper, også traktoren hans.

Min bestefar har den lokale banken og bankkort har han også. Han tar ut penger i bankens minibanker. Han ble etterhvert misfornøyd med banken og for ikke lenge siden byttet han bank. Til en kontantløs bank. Denne banken har ikke minibanker i området, og siden de er en kontantløs bank får han heller ikke tatt ut penger i banken. Bestefar måtte ta ut en betydelig pengesum til en gave for noen uker siden. Dette skulle by på problemer. Banken han har nå har filial med kontanter 15 mil unna.
Min bestefar har forstått det slik at han rett og slett ikke får tatt ut penger fra noen andre minibanker enn de som tilhører den banken han har. Og siden de ikke hadde minibanker i området der han bor, bestemte han seg for å reise de 15 milene for å ta ut pengene.
I snakk med pappa, tilbød pappa seg at bestefar kunne sette penger inn på hans konto så pappa kunne ta de ut. Det er ikke enkelt å følge med i disse nyere tider.

Han er en herlig bestefar som gir oss mang en latter innimellom. Jeg er glad for at nettop han er min bestefar!

Hunden min tuslet på gresset og snuste litt. Da hører vi noen som roper: Hei du! Heeeeeiii!!
Vi blir litt forfjamset og går videre. Et par meter lenger opp kommer gårdsplassen som hører til hagen. Og der kommer Fru Senior småløpende med veivende armer. Jeg stopper opp og ser spørrende på henne. Jeg får en skyllebøtte ut av en annen verden. Dialogen, slik jeg husker den, følger under her:

Fru Senior: Jeg er så forbanna lei av alle hundeeierne som går her med hundene sine og ikke plukker opp møkka etter hundene. Jeg plukker de opp jeg! Sikkert 150 i uka! Det er min eiendom!

Jeg: Javel… (jeg holder opp den svarte posen) Nå går jeg her med en pose med møkka til hunden min i, så jeg skjønner ikke helt hvorfor du kjefter på meg.

Fru Senior: Det er min eiendom! Du har ingenting med å la hunden din gå på den! Eierne bare lar hunden gå så langt båndet rekker. De plukker ikke opp møkka!

Jeg: Beklager at hunden min gikk på din eiendom, jeg trodde den startet innenfor grantrærne. Så det skal jeg huske på til neste gang. Men at du står her og kjefter på meg for at andre hundeeiere ikke plukker opp etter hunden sin, synes jeg er urettferdig. Når jeg står her med en pose med møkk!

Fru Senior: Ja, du plukker kanskje opp. Men det er ikke alle som gjør det! Jeg bli sjuk av det som står på utenfor her. Vi hadde 1,5 mål tomt før. Nå har vi bare 1 mål. Kommunen og alt det der. Jeg blir sjuk av det!

Jeg: Vet du, det får du nesten ta opp med de og ikke kjefte på meg for det!

Fru Senior: Det er min eiendom! Og slik er det oppover her også! At hundene reker innpå folks eiendom! Og ikke plukker de opp møkka!

Jeg: Men kjære deg, nå plukker jeg opp etter min hund. Så jeg går videre!

Og videre gikk jeg…

Fru Senior hadde kanskje en dårlig dag…. Men jeg skal nok se til at hunden min ikke er i nærheten av hennes eiendom. Jeg skjønner at det er irriterende med hundeeiere som lar kabelen til hunden være igjen, men la meg nå slippe å høre på kjeftskura di når jeg står der med en pose full av møkk.

Siden de gikk med hoppsko og i oppoverbakke gynget de da de gikk mot bakken.

Jeg øvde meg på å gå som de gutta. Jeg gynget når jeg gikk på flatmark.

Hva gjør man med en 4-5 år gammel jente som på død og liv vil ha piggsveis og hoppski?
Man tar henne med til sin fars frisør og lar han klippe piggsveis på henne.
Gjett om jeg var fin!

Det henger et bilde av meg og lillebroren min i stua til mamma og pappa.
Jeg i rødt skjørt og hvis bluse, han i dressbukse med bukseseler.
Han med lyse krøller og hockey, jeg med piggsveis..

Jaja….